Sveitserstil 1840 – 1920 » Dragestilen 1860 – 1910 » Jugend 1890 – 1920 » Funksjonalismen (Funkis) 1925 – 1940 » Gjenreisingsperioden – etterkrigstid 1945 – 1955 » Naturfargeperioden 1960 – 1970 » Den "brune" perioden 1970 – 1978 » Den "Demihvite perioden" 1979 – 1990 » Perioden 1990 – » Sveitserstil 1840 – 1920 Hus fra denne perioden ble kalt snekkergleden med tanke på alle "blondeutskjæringene". Hovedtrekket i stilen var at bygningskontrustruksjonene ble synlige på en helt ny måte. Fargene var tredelt, med én farge på huskroppen og to kontrastfarger på listverk og synlige bjelker. Varme farger; kremgult/okerbrunt, hvitt/oker og hvit/oliven. Fargesettingen skulle understreke forskjellen mellom det som ble oppfattet som den "passive" delen av artitekturen, panelet, og de "aktive" delene, f.eks. stolper, etasjeskillere og laftekasser. Vinduene ble som regel malt mørke, med umbrafarger eller grønn jord. Fra ca. 1875 kom det i bruk andre panelfarger Den vanligste var kjølig mellomgrønn, men også blek fiolett og blek blå ble benyttet. Kontrastfargene ble stort sett beholdt uendret. Hvit eller brukket hvitt dominerte stadig mer som panelfarge og en kan si at Sørlandet ble hvitt i denne perioden. Nye kontrastfarger var rød og grågrønn. Dragestilen 1860 – 1910 Løsrivelsen fra Sverige og kongens ankomst i 1905 styrket nasjonalfølelsen og hadde sterk innvirkning på arkitektur og fargebruk. Det utviklet seg to stilarter innenfor nasjonalromantikken/dragestilen. Den ene tok utgangspunkt i det "urnorske". Deler av, eller hele veggflater ble stående upanelt med synlig lafteplank eller tømmer. Med det nye formspråket kom nye farger og metoder for overflatebehandling. Ved hjelp av mørke farger skulle husene se ut som om de var meget gamle. Husene ble derfor tjæret med tretjære eller oljet. Vanligvis ble hele huset behandlet ensartet, men det var ikke uvanlig at oljen eller tretjæren ble pigmentert slik at bygningselementene kunne skilles fra hverandre. Den andre stilretningen tok utgangspunkt i de trasjonelle sveitserstilfargene, og utviklet disse videre for å tilpasse de til det "norske". Rødt, hvitt og blått i kombinasjon ble brukt. Rødt panel var det dominerende i denne varianten. Elementer fra folkedrakter, funn fra folkevandringstid og vikingtid ble benyttet i ornamenteringen av husene. Den ble fargesatt i skarpe kontrastfarger til huset forøvrig. Det var ikke uvanlig at disse overdådige nasjonalromantiske husene hadde seks – syv forskjellige farger på eksteriøret. Jugend 1890 – 1920 Ved århundreskiftet kom det til et oppgjør med arkitekturen fra 1800-tallets siste del. Dette resulterte bl.a. i et helt nytt forhold mellom arkitektur og farger. Fargesettingen ble forenklet, og når kontrastfarger ble brukt, var ikke lenger kontrastene så store. I denne stilepoken fikk man igjen de ensfargede husene. Jugendstilen ble dominert av bleke farger med svak metning. De vanligste fargene var blek vårgrønn, blek gul, blek gråblå, lys beige og hvit. Hvis det ble benyttet kontrastfarager, var det som regel innbyrdes kombinasjoner av de ovenevnte fargene. Vinduene var som oftest lyse. Dørene var det eneste elementet som ble skilt ut med egen farge. Rødt, rødbrunt og grågrønt ble mye benyttet. Stilen finner vi i nye industrisamfunn som Rjukan, Notodden o.s.v. Funksjonalismen (Funkis) 1925 – 1940 Igjen kom et kraftig brudd med fortiden, både i arkitektur og fargebruk. Over hele landet dukket det opp hus som i ettertiden ble kalt "trefunkis". Husene hadde gjerne kvadratisk grunnflate, i en eller to etasjer med pyramidetak. Lave "bungalower" og toetasjes hus med sal- eller pulttak var også vanlig. Fargene i perioden er vanskelige å samle under én felles betegnelse. Det vi i dag kaller "gusjegrønt" og "gusjebrunt" og grålige, altså dempede og urene farger var vanlige hovedfarger Dette ble satt sammen med sort, hvitt, blekblått, engelsrødt og skarpgrønt på listverk, dører og vinduer. Hus i to etasjer ble ofte delt i to farger horisontalt. Gul oker førsteetasje og engelsrød annenetasje var vanlig, eller kombinasjoner som sitrongul førsteetasje og himmelblå annenetasje. Fargerne på vinduer, dører, gerikter, o.s.v. ble da brukt omvendt på de to etasjene. Gjenreisingsperioden – etterkrigstid 1945 – 1955 "Slipp fargene løs, det er fred" kan stå som motto for denne perioden. Fargene var klare og fargesterke. Signalrødt, gressgrønn, sterk gul o.s.v. Fargekombinasjoner som vi oppfattet som tradisjonelle ble foretrukket, men fargene var som regel kraftigere enn de fargene man ønsket å etterligne. Hovedfargene ble supplert med hvite vinduer og trehvite lakkerte dører. Hvitt og gråhvitt panel var også brukt. Vinduene ble da malt mellomblå, gul oker, engelskrøde eller grågrønne. Fargebruken i Nord-Norge ser generelt ut til å ha vært kraftigere enn i Sør-Norge. Naturfargeperioden 1960 – 1970 Sterkere utnyttelse av arealer ga stor byggtetthet. Det var viktig at den ene fargen ikke slo den andre i hjel. Malingfabrikkene sammen med fargehandlerne tok ansvar for fargemiljøet rundt oss. Vi fikk "fargepoliti". Farger som ble godkjent som gode utefarger, ble merket med "ikonene" hare og måke, d.v.s. hare for innlandsområder og måke ved kysten. Fargene fikk naturnavn som Mose, Villvin, Tyri og Staverngul. Rundt 1960 ble beisen introdusert, og den fortrengte en periode fremover malingen som overflatebehandling. Den "brune" perioden 1970 – 1978 En ny nasjonalromantisk strømning sprede seg utover landet Husene skulle se ut som om de var tjæret. Brunsort, tjærebrun o.s.v. dominerte fargelandskapet. Hele boligfelt ble behandlet i brunnyanser, og nåde den som valgte hvitt mellom alt det brune. Fortsatt var det mye beis som ble benyttet som utendørs behandling. Den "Demihvite perioden" 1979 – 1990 Som en reaksjon på alt det brune, trengte det seg på et ønske om lysere farger. Etter flere behandlinger med mørk brun beis fremsto mange hus etter hvert som nesten svarte i fargen. Lansering av dekkbeis på midten av 70-tallet, gjorde det mulig å skifte til lysere farger. Det kom farger som Demihvit, Lys Antikk og i kjølvannet fulgte Slottsrosa, Alabast, o.s.v. Perioden 1990 – Pendelen svinger igjen mot mer fargesterke kulører. Ulike nyanser av gule, røde og grønne farger er i skuddet. Staverngul, Sommergul, Rørosrød, Grønn Umbra for å nevne noen. Kanskje går vi mot en ny naturfargeperiode? ANDRE LINKER: fargesetting råd » fargetrender » stilarter