Det begynte med skipsmaling
Jotun A/S ble etablert i 1926 av Odd Gleditsch (f. 2.10.1894). Virksomheten de første årene besto vesentlig i produksjon og salg av skipsmaling og bunnstoff for den store hvalfangstflåten som hadde sin base i Sandefjord, Tønsberg og Larvik. Spesielt den rusthindrende malingen Arcanol fikk stor betydning for selskapets økonomi og utvikling.

Fargehandlermarkedet erobres
Det var lanseringen av interiørmalingen Fenom i 1953 som skapte det store gjennombruddet for Jotun på det norske fargehandlermarkedet.

Kulturkunnskap viktig
Etter gjennombruddet vokste selskapet raskt, og i 1961 fant grunnleggerens sønn, Odd Gleditsch jr., at videre ekspansjon i Norge ville bli problematisk. Han tok derfor initiativ til den første etableringen av produksjon utenfor Norge. Det ble bygget en fabrikk i Libya som sto klar i 1962. Etter et par år med problemer kom gjennombruddet også der. Årsaken til startproblemene var at man hadde for liten kunnskap om den arabiske kultur. Etterhvert innså man at en viktig forutsetning for suksess i et fremmed land var forståelse av og respekt for landets kultur. Én ting er å produsere god maling. Salget måtte imidlertid skje på de premisser den lokale kultur forutsatte. Så snart den nødvendige kulturelle forståelse var på plass var suksessen sikret.

Denne kunnskap ble verdifull da neste trinn i internasjonaliseringsprosessen fant sted gjennom etablering av fabrikk i Thailand i 1968 og i Dubai i 1974.

Norge for lite
Konkurransen på det norske fargehandlermarkedet ble stadig hardere i 60-årene. De norske produsentene brukte de fleste finansielle ressurser til å sloss på hjemmemarkedet. Odd Gleditsch jr. som hadde overtatt som daglig leder av Jotun i 1968, og som styrets formann i 1970, så at det kunne bli vanskelig å opprettholde en sterk norskeiet malingindustri i fremtiden. Det norske markedet var for lite og ekspansjon måtte skje utenfor landets grenser. Dermed tok han initiativ til en fusjon av de fire største norske produsentene, Alf Bjercke, Fleischer, Denofa Lilleborgs maling og kunstharpiksvirksomhet samt Jotun. Enighet ble oppnådd i august 1971 og det nye selskapet, A/S Jotungruppen, var en realitet fra og med 2. januar 1972. Dermed kunne man i større grad satse på nye markeder utenlands.

I dag har Jotun 30 fabrikker i 24 land utenfor Norge. De største konsentrasjoner finner man i Midtøsten, hvor Jotun samlet har en markedsandel på nærmere 40 prosent innen segmentet dekorative malinger, samt Sørøst-Asia. Den grunnleggende forretningsfilosofi har hele tiden vært å satse i markeder under utvikling.

Også motgang
Den 15. september 1976 står som en mørk dag i Jotuns historie. Da inntraff en eksplosjon med påfølgende storbrann i malingfabrikken i Sandefjord. Seks personer ble drept og 11 skadet. Malingfabrikken, alkydkokeriet, laboratoriene, ferdigvarelageret samt noen av kontorene ble ødelagt. Selskapet kom snart i en vanskelig situasjon. Alternative produksjonsopplegg måtte etableres raskt, provisoriske laboratorielokaliteter måtte skaffes tilveie og gjenreising måtte planlegges og gjennomføres. Kostnadene ved dette var lang høyere enn den forsikringssum som ble utbetalt. (Ca. 200 mill. NOK). Konsernets økonomiske situasjon var derfor presset i de første fem årene etter brannen. Det ble også reist straffesak mot fem personer i Jotuns ledelse, inklusive styrets formann. Etter en omfattende rettssak ble de fem ilagt mindre bøter for enkelte formelle brudd på bygningsloven. Dette var brudd som lå langt tilbake i tid, men som var avdekket gjennom den omfattende etterforskning som ble igangsatt etter brannen. Det vesentlige var imidlertid at ingen av de forhold som førte til bøter hadde noe med årsaken til brannen å gjøre. Den langvarige rettssaken krevet imidlertid mye tid og oppmerksomhet, og ble derfor en ekstra belastning for selskapet. Samtlige ansatte gjorde imidlertid en ekstraordinær arbeidsinnsats, og Jotun kom helskinnet gjennom den kritiske perioden. Fra og med 1983 kunne den internasjonale ekspansjon igjen fortsette med full tyngde.

Konsentrasjon
Selskapet Jotun A/S er ikke børsnotert. Vel 52 prosent av aksjene eies av Gleditschfamilien, mens Orkla har 42 prosent. Dette innebærer at grunnleggerens familie har kontroll over selskapet. I april 2000 overtok tredje generasjon Odd Gleditsch vervet som styrets formann. Han har uttalt at familien ønsker å beholde aksjemajoriteten i selskapet. Dette innebærer at Jotun A/S må generere den kapital som er nødvendig for videre vekst. Som en følge av dette har selskapet gradvis konsentrert sine aktiviteter om et begrenset antall kjerneområder.

Virksomheten ved Vera Fabrikker i Sandefjord, et selskap som i 1930 ble overtatt av Odd Gleditsch, ble av denne grunn solgt i 1993. Vera hadde opprinnelig produsert spiseoljer og linolje, men produserte de senere år oljetanker og rør i glassfiberarmert polyester. Jotun eier fortsatt bygningene.
I 1997 ble Jotun Polymer, en divisjon som produserte og solgte umettet polyesterplast, solgt til amerikanske Reichhold som leier produksjonsanlegg og laboratorier av Jotun.

I 1986 overtok Jotun maling og lakkprodusenten A/S Scandia Kjemiske Fabrikker. All produksjon av industrilakker ble overført til Scandia som også hadde en sterk posisjon på fargehandlermarkedet med sine lakker.

I 1991 kjøpte Jotun malingprodusenten Nodest som var særlig sterke på utendørs trebeskyttelse. I 1995 ble Scandia og Nodest fusjonert. Det nye selskapet fikk navnet Scanox. Etterhvert øket behovet for ytterligere rasjonalisering, og industrilakkvirksomheten ble solgt i 1998. Videre ble produksjon av Scanox’ produkter flyttet fra anleggene i Oslo og Lier til Jotuns anlegg i Sandefjord og Fredrikstad. Scanox har i dag kontorer og laboratorier i Lier.